Hvis du har et godt minne eller en god historie med Tor, så kan du gjerne dele det med oss alle her. Gå nederst på siden for å skrive. Kondolansene godkjennes før de publiseres, så det kan ta noen timer før din/deres kondolanse blir synlig.
39 tanker om “Kondolanseprotokoll”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Kjære Deg
Du er et av mine kjæreste minner fra min tid på Ås. Ditt smil og din latter gav meg så mye i de årene. I går dukket plutselig et dikt opp(funnet i mors kjellerbod) som du skrev en eller annen gang i løpet av de tre årene på skolen. Det var en fryd å bli kjent med deg.
Kjære Tor
En gang for lenge siden gikk vi på Ås Videregående sammen. Du var blant de jeg husker best fra den tiden og jeg har tatt med meg både inspirasjon og gode minner fra møtet med deg – og ikke minst (!) fableaktige instruksjoner for stell av hår som jeg har adoptert siden den gang.
Savner Tor. Vi hadde det moro sammen under uka på Ås og på festivalene hos dere. Vi drakk øl i afrikansk hytte av bambus i afrikansk bar på «Uka». Jeg husker også godt en glad Tor med veteranbarnevogn på stranda, da dere besøkte oss. Det var litt av et syn. Tor var alltid glad og veldig morsom å være sammen med. Interessen for gamle tandbergradioer var noe jeg ble i godt humør av å tenke på. Du er dypt savnet og dette var veldig trist.
Hilsen Halvor
kjære Tor
jeg ble kjent med deg gjennom noen uker hvor vi begge var på rehabilitering på Cato-senteret. Jeg husker deg som en utrolig fin fyr, du hadde alle egenskapene for å være en god venn. jeg har tenkt på at de var heldige de som hadde deg som lærer, og som mann og far, de sitter igjen med mange gode minner om den fantastiske mennesket du var:)
hvil i fred!
Kjære Tor
Fortsatt føles det uvirkelig at du ikke er blant oss mer. Du var så full av liv og glede. Kontrasten blir så stor når man tenker på det som har skjedd. Minnene og opplevelsene er så mange. De strekker seg tilbake til ubekymrede barneår i Bregneveien / Kajaveien, der vi imellom husene hadde vårt lille univers på lekeplassen, med klatrestativ, sandkasser, huskestativ, gamle bildekk og et antall tomme bruskasser fra Grans bryggeri. Fellesskap i et fellesareal jeg tenker tilbake på med den største glede.
Etter som vi vokste opp, utvidet universet seg. Felles for mange av oss var at vi gjennom speideren fikk muligheter til å utfolde oss på nye fronter. Vi lærte tidlig å sette pris på turlivets gleder og det ble etter hvert mange turer, sommer som vinter, i skog og mark, eller med tau og sele, oppe i fjellveggen eller nede i gruver og grotter, i innland og i utland. Vi er mange som har opplevd mye sammen med deg Tor.
Du var glad i folk, og folk ble glad i deg. Det var alltid morsomt å være sammen med deg. Du kunne prate med hvem som helst, om hva som helst. Som den sosiale og bereiste personligheten du var, hadde du nesten alltid en eller annen link, eller noe til felles med mennesker du tidligere ikke hadde møtt. Vennekretsen din sluttet aldri å vokse. Venner betydde mye for deg og du viste at du brydde deg om andre. Vi er mange som har hatt gleden av å få besøk av deg i den tiden man hadde tilhold på andre kanter. Og det er ikke få ganger man på sin fødselsdag har fått en hyggelig telefon fra deg, der du ringte for å gratulere og for å slå av en prat.
Du var nesten alltid i godt humør, men du hadde også evnen til å vise andre følelser, og å sette ord på det hvis det var noe du syntes var ugreit. At nettopp du Tor skulle ha noe i deg som til slutt gjorde at du valgte bort livet, har vært vanskelig å fatte. At du bar på en så tung bør, skjulte du godt. Derfor ble sjokket desto større da vi fikk vite hva som hadde skjedd.
Jeg vil for alltid savne deg og den gleden du spredte, din smittende latter, din unike luftgitarteknikk og ditt uendelige oppkom av halvtørre vitser. Jeg vil også savne deg som den gode, varme og reflekterte kameraten du var.
Du vil alltid være med meg i mine tanker.
Bent
Kjære, Tor.
Det var så uffatelig trist beskjed å høre om at du hadde gått bort! Du er absolutt, uten tvil den beste læreren jeg har hatt. Du var en sånn type som virkelig passet til yrket ditt! Du var den som ikke ga meg opp når alle andre gjorde det. Du ga så mye glede! Man fikk lyst til å smile vær gang man så deg, å jeg har så mye gode minner med deg. «venn her, hvem der?». Du er dypt savnet, å jeg syns det er så leit at man ikke lengre kan se deg på skolen eller på knapstad. Skulle ønske du kunne vært lærer for sønnen min. Men jeg håper virkelig han får en lærer akkurat som deg. En som aldri ser problemer, bare løsninger. Jeg er så takknemlig for alt du har gjort for meg! Å jeg kommer aldri til å glemme deg. Du var en helt utrolig person! Savnet er stort.
Sara Angelica Kreutz
Tor.
Det er så ubegripelig at du er borte. Men minnene om deg vil aldri forsvinne. Disse minnene er latter, musikk, glede og optimisme. Skyggene som må ha fulgt deg var ikke lett å få øye på, fordi du strålte opp enhver sammenkomst. Du var oppriktig interessert, nysgjerrig, åpen og inkluderende.
Et minne fra en av våre Irlandsturer ( her om dagen…) kan stå som vitnemål på hva du var for person: Utenfor Galway (rett borti høgget..) hadde jeg sett noe jeg mente måtte være et gammelt slott og hele følget bestemte seg for å legge ut på tur til fots til dette ”slottet”. Vi gikk i time etter time i regnvær, over myrer, langs tilsynelatende endeløse, øde grusveier. Mens resten av følget etter hvert begynte å murre, var du bare et bredt glis, glad for å være på tur med venner, med Guinness i sekken og vissheten om egg og bacon på bordet når vi kom tilbake. Alltid framoverlent, alltid positiv. ”Slottet” var i grunnen bare et gammelt, sammenrast steinhus, men du verden så mye moro vi hadde av det. Du lærte oss at det ikke nødvendigvis er målet som er det viktigste, men at ferden i seg selv, og hva man velger å gjøre ut av den, er det mest verdifulle. Derfor er det så ekstra trist at din sti var belagt med usynlige, plagende og lunefulle hindre som det tilslutt ble for slitsomt å forsere.
Jeg er stolt og takknemmelig for at jeg fikk kjenne deg, Tor. Hvil i fred, kjære Venn.
Olav & Anita
Hvil i fred!
YNWA
Kjære fetter Tor.
Det føles fryktelig trist og tungt og vite at ditt fantastiske smil, rungende latter og enorme tilstedeværelse ikke skal få oppleves igjen. Som person var du en gigant! Vi møttes på langt nær ukentlig, men alle de møtene jeg har hatt med deg gjennom hele oppveksten sitter høyt på lista over gode barndomsminner og i senere tid, fantastiske minner i voksen alder. Alt fra trommespilling i kjelleren hos tante og onkel (du fant tidlig ut at jeg var blottet for talent, men du lo og prøvde å lære meg) fasinerende utforskning av en uendelig samling av nipser og dingser, hvor hver enkelt hadde en god historie, fantastiske samlinger av musikk og tegneserier, en imøtekommenhet og latterfull tilstedeværelse, en egen evne til å få folk til å føle seg vell og at de hadde kjent deg hele livet og ikke minst en helt spesiell evne til å få alle til å føle at du var 100% tilstede og var genuint interessert i hva enn man måtte si. Jeg må også inrømme at din fantastiske tolkning av Harstaddialiekten får meg til trekke på smilebåndet. Etterhvert fant vi jo også ut at vi hadde en fantastisk peiling på fotball, og dette gav oss en ny arena til å sende meldinger, enten om Liverpool hadde levert varene, eller bare rett og slett vært ræva. (mye av det siste i senere tid…) Siste gang vi møttes var pappa og meg selv på besøk hos deg hvor vi dro på Muddys og så kamp med Spydeberg Liverbirds. En fantastisk gjeng hvor stemningen var i taket. Jeg ble, som så alt for ofte, overengasjert, og det gledet ett liverpoolhjerte og se at engasjementet ligger i genene fra våre foreldre. (hvem skulle tro det??) Etter kampen bar det inn på gården for å se på dine to puber. Her fikk jeg nok ett møte med alle nipsene og tingene du har samlet på. Når du da stod bak bardisken og serverte en øl på kav Harstaddialekt var du i ditt ess. Av alle de menneskene jeg har møtt på i min tid, var du den siste jeg trodde det skulle ende slik med. Det gjør meg vondt og tenke på at vialdrig skal få gleden av ditt gode humør og din fantastiske personlighet.
I hele oppveksten har jeg fått høre fra familien at jeg minner dem om deg. Dette er og har alltid vært, noe jeg har tatt mot med stor stolthet! Er definetivt ett av de flotteste komplimenter jeg noen gang kan få.
Tor, du var en solstråle, en humørfylt person og ikke minst en ufattelig kunnskapsrik mann! Mine tanker får til Line, Marit, Snorre og Pernille.
Jeg har deg med i mitt hjerte neste gang jeg står på Anfield.
You’ll never walk alone!
Fetter Sveinung
«Skål min venn for godt humør, tidsnok kommer sorgen»… en kjempeglad og smilende Tor som er i sentrum en sen natterstime i Bula, på «Buggen» eller i en eller annen kjeller i Ås-sentrum på nittitallet er det bildet jeg ser. Jeg var så heldig å havne i samme klasse som deg Tor på Ås Videregående. Vi startet i 1 AFC og gikk ut (tro det eller ei) i 3 AFC. Fredagen før jul var det avslutning hvert år med Grøtfest hos Tor i Bregneveien og klassefest(pyjamasparty) hos meg i Vestby om kvelden. Da jeg skulle referere deg, Tor Venn, til mine foreldre, nikket de alltid gjenkjennende og sa «Å, ja – Tor Grøt » 🙂 Vi har delt mange festligheter, men også ferier, som nyttårsfeiringen hos Stine i Danmark og ferien på Vega. Husker så innmari godt da vi tilbragte en hel dag og spilte kort hos den eneste pub’n (les: ølserveringen) i Vega og jeg fikk mitt ønske om å spille «DDE» oppfylt (hele dagen faktisk….)Så mye latter, så mye moro ! I 1987 spilte SAGA i Drammenshallen, og vi var mange som tok toget dit og fikk vårt livs musikkopplevelse og jeg har lyst til å lyse fred over ditt minne Tor og ønske Line og barna deres alt godt med åpningsteksten i SAGAs låt «Don’t be late» : «Look at him running so far to go, he’s very short of breath, and he’d said don’t be late, just don’t be late»
Kjære kjære Tor
Vi var like gamle du og jeg. Vokste opp på hver vår kant av landet. Men det var bestandig hyggelig å komme på besøk til dere eller når du var på besøk i Harstad. Du tok meg med ut blant vennene dine når jeg var hos deg og når du var i Harstad var du med mine venner. Den ene gangen fikk en av mine venninner ta permanent på deg, husker du det?
Halve Harstad kalte Farmor for «farmor», men når du og din bror Bjørn var der, da var hun Mormor. Farmor hadde et stort hus som vi elsket å utforske. Både kjeller og loft fikk gjennomgå når du var der. Vi lette etter skatter og andre spennende ting. Og det var mye rart å finne. På loftet så så du muligheter, og vi satt der oppe mens ingen andre visste vi var der. Tenk så fint det kunne blitt der dersom alle planene om oppussing av farmors loft hadde blitt gjort.
At du ikke er mer, er så sårt og ubegripelig. Du var så blid og ekte. Alltid latteren på lur. Håret ditt som bare var Tor. All min medfølelse og varme tanker for Line, Marit, Snorre og Pernille, som har mistet sin mann og pappa. Du har en flott familie Tor. All min sympati går også til fetter Bjørn, Onkel Kåre og Tante Anne-Marie.
Hvil i fred kjære Tor, du vil ikke bli glemt.
Hilsen din kusine Randi
Ord til Tor
Det tok meg kanskje 30 sekunder å bli glad i onkel Tor. Det var den dagen tante-brun ble til Line og Tor. Og Tor var den typen man lett blir glad i. Ja, man kan si at han var rar. Rare påfunn, rare historier, rar i betydningen annerledes. Og det var derfor vi elsket han. Fordi han var annerledes. For det er som en ukjent man sa: «man trenger styrke for å tilpasse seg. Man trenger mot for å være annerledes.» Ja, rar er et passende ord – men, som Elling beskriver Kjell-Bjarne, er det engelske ordet: «rare» enda mere passende. For Tor var virkelig en sjelden person. Jeg kan bare takke for alle de fine stundene, og de flotte minnene jeg sitter igjen med.
I fjor, omtrent på denne tiden var dere, Tor, Line og barna på Sletta. Jeg kom innom midt i EM-forberedelsene mine. Sesongen hadde ikke vært så bra, og forventningene til EM var dermed ikke så store. Men Tor sa: «når ting går dårlig, betyr det at det kommer til å gå bedre». Og det overbeviste meg. For Tor var overbevisende. Det ble en 5. plass i EM, og senere samme plassering i VM.
Dagen etter at jeg ble 5. i EM, stod en annen nordmann for tidenes største norske idrettsprestasjon. Alexander Dale Oen svømte inn til VM-gull på 100-meter bryst. En nordmann med VM-gull i svømming, det er stort. VM-gull i kanskje verdens største idrett. TV-bildene fra løpet sender frysninger nedover ryggen min. Sterkere og mer levende er det vanskelig å se ut. På mange måter var det Norges sterkeste kropp. Likevel sluttet denne kroppen å virke den 30. april i år. 26 år gammel. Uvirkelig.
På samme måte var det uvirkelig at han med det bredeste smilet og den mest rungende og ekte latteren, kunne bære en SÅ tung bør. At den sterkeste av oss kan ha så svake deler, at den blideste kan ha den mørkeste skygge – det er ikke lett å forstå. Kanskje er det best at vi ikke forstår det.
Jeg vil avslutte med ordene til Fabian Stang: «når et barn sier at det vil være på TV, da tenker jeg at det det vil er å bli sett – for det er det vi vil alle sammen: bli sett»
– Tor, du så meg alltid for den jeg er. Sånn var du. Jeg kan bare takke deg for at du var den du var.
Hvil i fred, kjære onkel.
– You will never walk alone
Din nevø – Mathias Hamar
Kjære Tor!
Takk for latter, glede, godhet og entusiasme. Takk for oppvasker med Evert Taube, spikring av «gamle planker om igjen», en øl med gode historier på stranden og den uforbeholdne kjærligheten vi kjente hver sommer på Sletta og i alle festlige lag i familien og på Knapstad.
Det var så lett å være glad i – og glad sammen med deg; onkel, svoger, men mest venn.
Hvil i fred, Tor.
Vi savner deg og vil alltid være der for dine.
Øivind, Anne, Mathias, Magnus og Sivert
Tor var en glad unge, smilende og vilter, han vant alles hjerter, også våre. Jeg husker .hvordan han moret og gledet sin farfar. Da han var med oss på fjelltur, delte han og jeg en alvorlig hendelse som endte godt. Tor ga meg den gangen en ubegrenset tillit jeg aldri glemmer.
Tor styrket alltid vårt vennskap og slektskap. Å møte han var alltid en fest for oss. Han var oss så kjær, derfor så tung å miste. Vi sørger, men det er de gode og kjærlige minnene vi vil ta vare på og som vi vil glede oss over så lenge vi lever.
Tante Bjørg og onkel Atle
Tor. Kjære, gode, snille Tor som alltid fikk meg til å le. Ja, det var her om dagen Tor at vi møttes for første gang. Jeg var 17 og hadde nettopp flyttet fra Danmark til Norge. Jeg skjønte ikke alltid alt dere sa, vennegjengen fra Ås som babla i vei – men jeg skjønte med en gang at du og jeg, vi hadde omtrent like tørr humor! Da trenger man ikke så mange ord. Jeg husker godt din appluderende HUHUHUHUHU-latter da jeg fortalte den hjemmesnekra vitsen min: «Møøøø sa kua som sto og åt gress. FAEN, sa den andre kua – jeg skulle akkurat til å si det jo!» Siden kjørte du på med King-Kong-Kong-Kong vitser. Det var ingen ende. Og vi lo. Og lo og lo og lo. For man måtte le når man var sammen med deg Tor. Hatten på snei – håret oppned – skjorta bakfrem. Guines og Liverpool. Pouges og Ramones. Vi var enige om mye (jajaja, ikke Liverpool da – men det meste :-))
For noen uker siden hadde vi en fantastik dag og kveld på Levorstad. Vi så på fotball. Danmark banka Nederland. Du, Line, Snorre, Pernille, Morten, Kari, Trude, min pappa og meg. Vi lo. Vi drakk litt for mye Gammel Dansk uten at det gjorde noe. Vi tok oss en badstue. Og et kalt bad. Det var en fantastisk dag! Takk for den dagen Tor.
I ettertid tenker jeg, hadde jeg bare vist… Da skulle jeg ha klemt deg ekstra godt og sagt at jeg er glad i deg. At du har gitt meg så mye.
Jeg er glad for at jeg kunne synge for deg i begravelsen Tor. Du hadde nok ikt å se meg synge Liverpool-sangen tenker jeg 🙂 ManU fan som jeg var back in the days. Eller – her om dagen, som det jo heter.
Hvil i fred min kjære Lord Venn. Alt du har gitt tar jeg med meg. Du er dybt savnet og vil aldri bli glemt.
Kjære fetter Tor,
Jeg husker din gode latter og ditt ekte smil
Jeg husker ditt korte hår, ditt lange hår og ikke minst ditt rufsete hår
Jeg husker Frank Zappa plakaten på rommet ditt på Ås
Jeg husker jeg fikk være med deg på avisrunden når vi var på besøk nordfra
Jeg husker dine påfunn, kvikke kommentarer og tørre vitser
Jeg husker hvordan du lyste opp når du snakket om familien din
Jeg kommer alltid til å huske deg fetter Tor
Jeg sender varme tanker til din flotte familie – Line din, Marit, Snorre og Pernille. Fetter Bjørn, tante Anne-Marie og onkel Kåre.
Hvil i fred kjære Tor
Kusine Tone
Er så alt for lenge siden sist jeg så deg, men fortsatt finnes gledessprederen Tor i så mange gode minner. Hvil i fred.
Håkon
Tor – den kvikke og munttre i klassen.
Tor – muntrasjonsrådet i klassen.
Tor – den som ville diskutere i klassen.
Tor – du var alltid en positiv elev i klassen!
Jeg føler med familie og venner som alle vil ha savnet av TOR i sitt hjerte.
Hilsen fra lærer’n din, Bård
Sist jeg så deg kom du og Marit til Aishas konfirmasjon her i Harstad. Jeg
ble veldig glad for at du gjerne ville ta turen hit og bo hos oss sammen med onkel Kåre og tante Anne-Marie. Det var så fine dager og jeg følte at jeg ble kjent med deg på nytt. Jeg husker latteren og håret ditt til alle kanter! Du var en gledespreder. Min dypeste sympati og varme til de som er etter deg.
Kusine Siv
Kjære Tor Venn, Vår Venn, alles Venn!
Mine tanker går til Line, Pernille, Snorre og Marit som har mistet sinn mann og pappa!
Husker deg som en sprudlende, blid mann med hatten på snei, håret til alle kanter, med et stort smil om munnen og med kaffekoppen i hånda og bøkene under armen 🙂 Du var helt klart den beste gym læreren på Hobøl ungdomsskole og den beste lederen for Estlandsgruppa, du gjorde timene morsomme, skrøt av oss, pratet med oss om alt, trøstet oss og slo alltid av en prat når du møtte oss:) Du var så ivrig og alltid glad! Husker godt da jeg møtte deg i Oslo etter 22/7 i fjord sommer, du fikk øye på meg da jeg gikk nedover Carl Johan med «free hugs» plakat, og ropte etter meg, jeg kom bort og du ga meg en god klem! Det betydde så mye, akkurat i den tiden! Men det var sånn du var, du brydde deg om alle 🙂 Jeg husker turene med Estlandsgruppa, husker så godt vi lette etter stork! Og at du stelte deg ved siden av en stokk, så sa du «stokk» pekte på stokken, så sa du «dum» og pekte på deg selv:p også gjentok du: «stokk dum» i det du brøt ut i latter 🙂 Husker også så godt hver gang du fortalte alle disse i historiene og alt du fortalte om, og sa «her om dagen…» selvom det kanskje var 10 år siden! Husker så godt hvor stolt og glad du ble når jeg stilte opp med Liverpool drakt i gymtimene, og kommenterte «bra Grav!» 🙂
You will never walk alone!
Det er så trist at du har forlatt oss! Kjære Venn, sov godt!
Hvil i fred
Mina Grav, tidligere elev ved Hobøl ungdomsskole
«Det livet som naturen gir oss, er kort, men evig er erindringen om et vel anvendt liv». Marcus Tullius Cicero
Du preget mange i din tid på jorden,og vi bærer det med oss videre. Fred over ditt minne.
Det var sommeren da jeg, Viggo, Sondre og Eirik leide oss ett hus i Kristiansand at du kom på besøk med familien din. Jeg glemmer aldri historiene du fortalte om viktigheten av å reise, og at etter hvert som man blir eldre er det gjerne de små tingene man husker. Pernille, Snorre og Marit fylte rommet mitt med ballonger til jeg kom hjem fra jobb, og lo slik bare barn kan da de lurte meg til å gå inn i kaoset. Vi spilte fotball i gatene om natta, og hadde våre livs sommer. Etter det var du ikke bare Viggos onkel. Vi følte oss alle knyttet til «Onkel T», og den herlige familien din. Historiene og sangene du lærte oss blir aldri glemt.
Takk.
har aldri møtt noen som deg tor, du inkluderte alle mennesker med masse farger, og ikke minst humøret ditt som fikk meg til å smile selv på en dårlig dag.. Hjertligheten din når dere lot meg låne huset deres når dere dro 1 år til australia, og alle di små gode tingene du hadde lagt ut til meg som jeg kanskje fikk bruk for, du tenkte på alt…:-) Jeg er så takknemlig for at jeg ble kjent ned deg og din familie, du kommer aldri til å bli glemt..<3. En mann med større hjerte tror jeg ikke finnes… Tor med håret til alle kanter og det store smilet, som sa: åssen går det?
Hvil i fred kjære deg <3
Kjære Tor, når jeg tenker på deg tenker jeg på latteren din. Det var alltid både morsomt og interessant å møte deg. Jeg husker når vi først møttes i gymnastiden, du like glad i en diskusjon som meg. Uforståelig at du nå skal begraves, men latteren din tar jeg med meg videre. Takk for alle de fine samtalene.
Mine tanker går til Line og barna.
Kjære Tor. Hvil i fred. Hilsen Jens
Her om dagen tok vi «pedden», du og jeg. Du gikk i Ås og jeg gikk i Halden. Ved en tilfeldighet ble det til at vi leste gjennom den avsluttende oppgaven til hverandre, og gav hverandre respons. Det var første gang jeg kom ordentlig i samtale ned deg. Mange år har nå gått, og mange gode samtaler har vi hatt gjennom disse årene, over en tekopp eller en øl. Takk for alle minner du har gitt meg, minner som jeg nå skal ta med meg videre. Du vil leve videre i hjertene våre.
Mange varme tanker går til Line og ungene, med ønske om alt godt.
En opptimist og humørspreder det var deg det Tor. En kjerne kar for familien, dine Venn-er og venner. De var det mange av. Vi har dere alle i tankene.
Takk Tor.
Fetter Ragnar
Kjære Tor
Det var så uvirkelig å få beskjeden om at du var gått bort, det gjorde et sterkt inntrykk på oss. Vi har vært så heldige å få følge deg fra du ble født og minnene vi sitter igjen med er mange – og det som først dukker frem når vi tenker på deg, er den gode og smittende latteren. Vi minnes også da du var på besøk og ble så glad for å få servert lapskaus og gelekake etterpå – hver gang. Det var alltid liv og røre rundt deg, det var aldri kjedelig. Og slik var du fra du var liten, gjennom ungdommen og inn i voksen alder. Du var en glad gutt – og det smittet på alle. Tilsynelatende var tilværelsen problemfri. Men så bar du altså på ei tung bør, som til slutt ble for tung for deg. Allikevel greide du samtidig å komme med trøstende ord og glede andre i dine tunge stunder. Det viser hvor raus du var.
Det er ufattelig trist å tenke på at vi aldri mer skal få høre din smittende latter, bli i godt humør bare ved ditt nærvær eller få høre dine korte gode replikker og tørre vitser. Men du har i alle fall fått fred fra dine plager.
Vi sender varme tanker til Line, Marit, Snorre og Pernille som har mistet sin kjære mann og pappa.
Tusen takk for den gleden du spredte blant oss og for alle de gode minnene vi sitter igjen med. Hvil i fred kjære Tor.
Tante Bodil og onkel Stein
Tor. Vi vet ikke hva livet reserverer for oss. Jeg tenker hvorfor jeg aldri forstod at der lyset er sterkest er det også skygger. Din betydning for så mange kan knapt overvurderes. For meg var du en venn og en påminner om hvor jeg kommer fra. Våre barn har, som du sa, knyttet bånd. De skal forbli knyttet. Du kunne snakke om alt. Full av humor og vidd eller poengtert og reflektert. Jeg så deg aldri i jobben din, men jeg kan levende forestille meg hvordan du var. Uten ytre staffasje moette du elevene med varme og respekt. Dagene er tunge. Det er godt å være sammen. Jeg tenker på deg, og klarer ennå ikke å innfinne meg med at du ikke lenger er blant oss. Jeg ser framover og vet at livet må gå videre. Jeg lyser fred over minnet ditt Tor
Tor.
Vi har møtt deg i så mange sammenhenger gjennom mange år. Her vil vi dvele ved våre møter med deg og venneflokken som husvert for BULA. Med vår velsignelse fikk dere innrede et samlingssted i underetasjen i garasjen vår.
Det ble i en periode et samlingssted for dere ungdommer av begge kjønn. Vi opplevde deg som et fremtredende medlem i det miljøet dere skapte der. Når du var utenlands sendte du humørfylte kort hjem til BULA eller tok med souvenirer som passet til og beriket BULAS interiør og miljø. Vi husker musikk og sang, vi husker pølsekvelder, vi husker glade låter….. Når jeg (Egil) av og til stakk innom på BULA-samlinger ble jeg ønsket velkommen, det ble ryddet en plass til å sitte ned for en senior, og jeg fikk nyte sigaren min og fikk smaksprøver på den sjargongen som blomstret der. Du var også i denne sammenheng den glade gutten med det kvikke smilet og den kjappe replikken, som ga meg følelsen av at jeg var velkommen. Sammen sto dere for god humor med akseptable støynivåer selv ut i de små timer. En tid lagde dere også en protokoll med tekster og tegninger som var og er bare deres.
Aktiviteten i BULA tok slutt etter noen år. Men minnene har vi igjen og tar vi med oss videre….. I disse minnene om og fra BULA har du en markant plass, Tor.
Fred med ditt minne.
Kirsten og Egil
Du var en bra mann, Tor. Hvil i fred.
Tor, du var min lillebrors venn, og derfor la ikke jeg i min storesøster-arroganse helt merke til hvilken sjelden gledesspreder du var før vi var ganske voksne. Men så hadde jeg gleden av å treffe deg endel, og til og med være en slags kollega med deg da du studerte på Noragric. Jeg så hvordan folk graviterte mot deg, og merket hvor lyst det var rundt deg. Det er vondt å måtte innse at du selv hadde så mye å slite med at du ikke maktet mer, og nå kjenner vi sorgen over det, også vi som ikke var blant de nære. Men du spredte et langt livs glede i løpet av den tiden du fikk, og du var rundhåndet og raus med den. Det skal du ha stor takk for, Tor. fred over ditt minne.
Kjære Tor!
Her om dagen…. Begynte Pål i ny jobb og traff nye kollegaer. ”Tor Venn, Liverpool” , sa den første han møtte på Hobøl Ungdomsskole. Og dypt rystet ble han over at Pål ikke kunne kvittere med ”Pål Jørlo, Liverpool”. Svaret ble ”Ja,ja det går nok bra for det.”
Her om dagen…. Fikk jeg møte deg, sammen med Line og Marit. Dette var før Snorre, Pernille og Jørgen, Jesper ble født. Emilie og Marit lekte og vi voksne skravlet til sene kvelden.
Her om dagen…. feiret vi Påls 30 års dag med Snorre som den yngste gjesten sovende i vognen sin. Du som det naturlige midtpunktet sammen med bursdagsbarnet. Knoll og Tott kalte jeg dere 🙂
Her om dagen…. Reiste du, Snorre, Pål og Jørgen på gutteturer til Kristiansand med etterfølgende Sabeltannfester kun for voksne sjørøvere.
Her om dagen…. Var Jørgen med på skolen og fikk vite om ditt hemmelige lager med Snickers.
Her om dagen…. Satt vi på tunet deres og du og Line var de første som fikk vite av vi skulle ha Jesper. Ditt svar ”Ja, ja, jeg viste du hadde det i deg Pål :-), nå tar vi en kald øl”.
Her om dagen…. Prøvesmakte vi bryllupsmenyen deres hjemme på kjøkkenet til deg og Line. ”Vi får ta Guinness til fordrink, for dette må det vin til Line” og ”Ja, ja, detta kan du Pål” var noen av kommentarene.
Her om dagen…. Hadde vi en fest her hjemme i Vidnes. En blå Mercedes med campingvogn rullet opp gårdsveien. Og ut kom du, og ikke Line, men Toffen 🙂 Line kunne ikke komme, men Toffen trengte en fest sa du. Og fest ble det så bildene ramlet av veggene. Vi lo mye av det også, her om dagen Tor 🙂
Her om dagen…. Hadde vi temafester her i Vidnes. Konsulent og rekvisittforvalter var deg det.
Her om dagen… Var du og Pål på festival i Nederland for å høre Neil Young.
Her om dagen… Ringte du fra irsk pub i Australia for å gratulere Pål med dagen. Ja det var din lykke at kompisen din hadde bursdag på selveste St Patricks Day 🙂
Her om dagen…. Reiste vi endelig på den lenge planlagte turen til Dublin, du, Line, Pål og jeg. St Patricks Day, Påls 40 års dag og bare gode venner en helg i Dublin.
Her om dagen…. Stod du og jeg i 2 etg. på The Church i Dublin og snakket om kjærligheten. Du fortalte om din uendelige kjærlighet til Line og jeg om min til Pål. Jeg måtte love å ta vare på Pål for deg, for bedre kamerat fantes ikke.
Her om dagen…. Så vi smilet ditt, det rufsete håret, hørte de vittige kommentarene og den klingende latteren…
Her om dagen…. Vil vi alltid ha deg i våre hjerter Tor, som den beste kamerat og venn noen kan ha.
Her om dagen…. Vil de sterke farger du fargela livet vårt med aldri blekne.
Her om dagen… Vil vi alltid være der for de 4 du elsket over alt i verden.
Her om dagen…. Er 12 år fylt med herlige og gode minner
Her om dagen…. Og for alltid er vi glade i deg Tor.
Pål og Therese
Tor.
Du er et menneske, jeg hadde tenkt til å prate mer med.
Du kjenner Toffen, Du er bror til Bjørn..
Du er endel yngre enn meg.
Jeg har alltid sett at du er en fin fyr.
Toffen kjøpte min blå mercedes.
Han fortalte: den står ute hos Tor.
Jeg ble glad av det.
Jeg tenkte at der står den trygt.
At du er død, er forferdelig.
Jeg lyser fred over ditt minne.
Jeg får ikke pratet med deg.
Det gjør meg trist.
Rune.
Jeg var heldig
Som fikk være din venn
Du satt farge på min fantasi
og fikk frem smilet og gleden i mitt sinn
Unnskyld for at jeg aldri forsto
at mørker farger forurenset ditt sinn av og til
Du som alltid var god, kjærlig og snill
Hvil i fred, jeg vil aldri aldri glemme deg.
Tomrummet efter dig är oändligt Tor, ändå är glädjen och värmen du gav och ger mig genom alla minnen så mycket större.
Saknar dig enormt, ditt skratt, ditt glada väsen, dina historier – samma berättelser många gånger om men ändå lite olika från gång till gång. Skratten var dock alltid de samma.
Aldrig mer en Guinness, aldrig mer Deep Purple utan några extra tankar på dig, aldrig mer ett «här om dagen» utan att känna en saknad efter dig.
Du lärde mig mycket, inte minst att använda uttrycket «här om dagen» in absurdum.
Johan, sa du samtidigt som du klappade mig på axeln och log. -«Här om dagen» kan du använda när som helst. Det fungerar alltid, även om det var flera år sedan, det spelar inte så stor roll förstår du. Utom någon gång ibland,
så berättade du om din elev som räckte upp handen när du berättade en historia och sa,-«Tor, här om dagen var inte jag född!»
Den 12 maj i år var du och Line med och firade Christinas och mitt bröllop, som vanligt förgyllde du festen och tillvaron med skratt och historier tillsammans gamla och nya vänner. Det är omöjligt att förstå att det var sista gången vi sågs men det är så vi kommer att minnas dig käre Venn.
Vila i frid, Johan och Christina.
Du var den som gjorde at jeg savnet ungdomsskolen. Alltid blid, og ofte kom det noen små tørre vitser frem på morgenen. Jeg var mye syk og deprimert i de tidene, og du tok meg stadig med ut og satt lenge og pratet med meg. Da fikk du meg til å le og se lysere på ting. Husker du kjørte meg rundt i Volvo’n sin på klasseturer når jeg var for dårlig til å delta som dem andre. Flere av vennen mine på ungdomsskolen sier dem husker jeg fant støtte hos deg, og den tiden satte jeg stor pris på. I tillegg kunne klassen når som helst si et land eller et årstall og du hadde enten vært der eller kunne noe historisk fra det stedet/den tiden. Om det var snakk om et land og enten 1996 eller 1971 så svarte du alltid «ja, der var jeg her om dagen og ….»til tross for at det var mange år siden. Beste læreren noen sinne var du for meg! Er så ufattelig trist at du er borte..
Jeg husker deg som en utrolig livsglad og kul fyr. YNWA, hvil i fred,Tor.
Kari-Anne Dingstad
Kjære Tor!
Livlige , sprudlende Tor har plutselig forlatt oss. Vi vil minnes de fantastiske dagene sammen med deg i Trondheim, bare dager før du forlot denne verden. Alt var så utrolig hyggelig, solen skinte, du strålte som vanlig, vi spiste reker på Munkholmen, koste oss med øl og pizza hjemme hos oss etterpå. Det så ut som du hadde fine dager sammen med familien på sommerferie i Trøndelag. Desto større var sjokket og kontrasten da den triste meldingen kom på tirsdag. Hvil i fred, kjære, kjære Tor. Vi vil savne ditt fantastiske humør, din åpenhet og din åpenbare kjærlighet til familien din.
Vibeke, Kjartan, Guro og Trym